Det å sette seg et konkret mål er positivt for motivasjonen og gjør det mulig å legge en konkret plan for hvordan man skal oppnå målet sitt.
· Førstegangsvitnemål: Vitnemålet man får etter å ha fullført videregående skole, kalles førstegangsvitnemålet. Dette vitnemålet kan brukes til opptak til høyere utdanning så lenge man er under 22 år i året en søker opptak. Dersom man endrer vitnemålet ved å ta opp fag kalles det endrede vitnemålet et andregangsvitnemål.
· Ordinær kvote/andregangsvitnemål: Dersom man er 22 år eller eldre konkurrerer man automatisk i ordinær kvote må benytte seg av andregangsvitnemål. I denne kvoten har man mulighet til å samle flere tilleggspoeng enn førstegangsvitnemålet. En kan maksimalt samle inn 2 tilleggspoeng for militæret/folkehøyskole/60 studiepoeng. 4 språk og realfagspoeng og 8 alderspoeng. Dersom man eksempelvis har et rent karaktersnitt på 55.0, kan man få 69.0 i snitt på andregangsvitnemålet dersom man samler alle tilleggspoengene.
Du kan lese mer om hvordan du regner ut din poengsum
her.
23/5 regelen er en ordning som kan gjøre det enklere for eldre å konkurrere i ordinær kvote. Dersom man har 5 års bestått utdanning eller arbeidserfaring kan det hende man kvalifiserer til å benytte deg av regelen. Fordelen av å benytte seg av 23/5 regelen er at man kan konkurrere i ordinært opptak med kun karakterene fra fellesfagene (norsk, engelsk, matte, samfunnskunnskap, historie, geografi og naturfag), noe som kan gjøre det enklere å få et høyt snitt. Fordi man søker i ordinær kvote er mulighetene for innsamling av tilleggspoeng den samme. Det vil si at man kan samle inn totalt 14 ekstrapoeng gjennom alderpoeng, tilleggspoeng og språk/realfagpoeng.
Innføring og fjerning av kjønnspoeng på ett studie og endringer i antallet studieplasser, er ting som kan påvirke poenggrensene fra år til år. Ta derfor kontakt med administrasjonen på det studiet du ønsker å begynne på, og hør om det planlegges slike endringer til neste år. Dersom det skal skje endringer, kan du spørre hvor mye disse endringene sannsynligvis vil påvirke poenggrensene. Når du har funnet ut av dette, kan du sette deg et mål for hvilket snitt du trenger for å komme inn.
Gå til karakterkalkulatoren og legg inn karakterene på vitnemålet ditt.
Lek deg rundt med kalkulatoren for å finne ut hvilke fag som er mest hensiktsmessig for deg å ta opp for å nå snittmålet og eventuelle opptakskrav. Her er noen generelle tips om hva vi anser som mest effektivt i rekkefølge fra mest effektivt til minst effektivt:
1. Ta opp de fagene du har fått to dårlige karakterer i (både en lav standpunktkarakter og en lav eksamenskarakter). Når man tar opp fag som privatist får man gjerne bare 1 karakter i faget (unntaket er språkfag og realfag). Ved å ta opp disse fagene kan man gjøre om 2 lave karakterer til en høy karakter, noe som vil ha stor effekt på snittet.
2. Ta opp fagene du har dårligst karakter i. Her har du mest forbedringspotensiale. Erfaringsmessig blir man mer motivert og finner mer glede i faget når man virkelig går inn for å lære seg det. Mine dårligste karakterer på videregående var 2-ere og 3-ere i spansk og biologi 2. Da jeg selv var privatist var det derimot disse fagene jeg fant mest glede i, i tillegg til å oppnå toppkarakterer.
3. Ta opp fag med enkelt og lite pensum. De 3 «letteste» fagene er helt klart Geografi, Samfunnskunnskap, Religion. Deretter følger naturfag, engelsk og matematikkfagene i VG1 og VG2. Norsk og historie er hakket mer omfattende. Realfagene krever flest arbeidstimer, men gir også mange ekstrapoeng.
4. Ta opp realfag eller språkfag på VG3 nivå for å skaffe opptil 4 tilleggspoeng. For å komme inn på studier med veldig høyt snitt er ofte dette nødvendig.
Noen tips til slutt: Ikke fall for fristelsen av å ta nye fag som ikke gir ekstrapoeng. Fokuser heller på å forbedre eksisterende karakterer. Dersom du har lært mye om, eller fått interesse for et fagområde etter videregående kan det koste lite å gjøre det bra i dette faget på privatisteksamen.
Vi anbefaler å legge inn alle de relevante datoene i kalenderen og melde seg opp til eksamen så tidlig som mulig. Man finner all informasjon ved å logge inn på privatistportalen.
Høstsemesteret
Høstsemesteret begynner med oppmelding til privatisteksamen i tidsrommet mellom 1. september - 15. september i privatistportalen. Her er det viktig å sjekke at man melder seg opp i riktig fagkode. Ta kontakt med din tidligere videregående skole for å sjekke hvilke fagkoder du skal melde deg opp i.
Datoene for skriftlige eksamener er forhåndsbestemt, mens datoene for de muntlige eksamen først blir tilgjengelig 25. oktober i privatistportalen. Eksamensperioden finner sted fra 1. november – 20 desember, men dette vil variere ut ifra når dine eksamener er.
Vårsemesteret
Vårsemesteret begynner med oppmelding til privatisteksamen 15. januar - 1. februar i privatistportalen.
Datoer for muntlig eksamen blir tilgjengelig 25. mars i privatistportalen. Like etter begynner eksamensperioden som varer fra 1. april – 20. juni, avhengig av dine eksamensdatoer.
Karakterer fra skriftlig eksamen publiseres 20 juni og klagefristen er 10 dager etter at karakteren blir tilgjengelig i privatistportalen.
For å få oppdatert vitnemålet ditt etter gjennomføring av privatisteksamen må du ta kontakt med din tidligere videregående skole. Det er lurt å gjøre dette umiddelbart etter karakterene fra skriftlig eksamen offentliggjøres den 20 juni, dersom man har søkt seg inn på et studie den høsten.
